Norwegian only.
Hankø
Hankøs høyeste punkt ligger i dag 55 moh., det vil si at da isen forsvant (for ca. 10-12.000 år siden) lå hele Hankø under vann. Havet stod da 180 m høyere enn i dag. Ca. 5-5.000 år før Kristus kom dette høyeste punkt frem i vannskorpa. I slutten av steinalderen, ca. 2.000 år f.kr stod vannet ca. 20 m høyere enn nå. Hankø bestod av 10-15 holmer og skjær. Det er fra denne tiden vi finner de første spor etter mennesker på øya.
Arkeologen Erling Johansen foretok et gravstikk litt nord for hotellet i forbindelse med en undersøkelse av øya, og han fant det han lette etter, flint. Et slikt funn vitner om at mennesker har holdt til på dette stedet. Det har nok neppe vært en fast boplass, men antagelig en fangstplass. Det er ikke foretatt grundige undersøkelser av øya, slik at vi kan ikke med sikkerhet si om dette er den eneste plass fra steinalderen på øya.
Gravrøysene, vardene, som folk kalte dem i tidligere tider, ruver på høytliggende steder over hele øya. Disse røysene, 7 i tallet, er gravrøyser fra Bronsealderen (1.500-500 før Kristus). Gravrøysene har inne i midten en hellekiste, hvor den døde ble plassert. Vi fikk en endring av gravskikkene i bronsealderen. Da begynte man nemlig også å "kremere" de døde. Over disse hellekistene har man så samlet en anselig mengde rundkamp.
Hvorfor er de døde plassert her ute i havgapet? Det bodde neppe noen fast på Hankø i bronsealderen. Det er vanskelig å gi et tilfredsstillende svar på spørsmålet. Vi kan konstatere at det langs Oslofjords-kysten finnes en mengde slike gravrøyser, gjerne plassert på høye partier ut mot kysten (f.eks. på Onsøyknipen, Valhall, Sprinklet osv.). Det er rimelig å anta at det er fastboende fra landet innenfor som er gravlagt her ute og at plasseringen er symbolsk. Enten så var de så glade i sjøen (jfr. ristningene fra bronsealderen), eller de ønsket å gi den døde en vakker plass med god utsikt. Man trodde vel på et liv hinsides, noe alt utstyr i gravene (sverd, smykker, kar o.l.) vitner om.
Vi finner lite om Hankø opp gjennom middelalderen. Øya har i historisk tid hørt under herresete Elingård og mest brukt som sommerbeiteplass for dyra fra Elingård og underliggende gårder.
Flere som har skrevet om ting fra Onsøy har vært inne på at eieren på Elingård i første halvdel av 1600-årene, Jens Bjelke, antagelig hadde en dyrepark på øya. Kongen på den tiden, Christian 4, som besøkte Jens Bjelke flere ganger, har nok også vært på Hankø på jakt under sine besøk på Elingård.
I 1656 var kong Fredrik 3 og hans sønn Christian 5 (som da bare var 10 år) i Oslo. På tilbakeveien til København dro Kongen landveien til Fredrikstad, mens prinsen dro sjøveien. Her er nevnt (fra Hankø-boka) at mens de ventet på "fridsche Roerss Karle", log Jørgen Bjelke (sønn av Jens Bjelke) flåten legge "til lands på sin fars Ø, Hancke". Her drev Hans Høyhet klappjakt og nedla en hare, dessuten skjøt han en århane i flukten. Det ble forøvrig gitt "en god Tractement af. Øl, Mjød og Vin til Hans Kongelige Høyheds Fornøyelse, som lod Trompetterne blæse og med forundring hørte mange Ecoer imellem Klipperne". I 1723 er Hankø nevnt i kildene, det er nevnt at ingen bor der, men at stedet brukes som navn.
Den første kilden som viser bosetting på øya er et kart fra 1776 der 2 husmannsplasser er avmerket. 1 plass er nord på øya i apalviken og en er sør i Hankøhavna, Hankø Plads. Den første faste bosetting på øya må ha skjedd engang i de 50 årene mellom 1723 og 1776. I 1801 bodde det to familier på øya, en familie på hver plass, hver familie med 5 medlemmer. Utover på førsten av 1800 tallet har det så blitt opprettet en husmannsplass til på sletta der hotellet ligger. Denne plassen fikk navnet "Setra". I 1865 bodde det 3 familier på de 3 plassene, med et samlet folketall på 18 personer. To av husfedrene er nevnt som husmann, men trolig er nok alle husmenn under Elingård.
I 1875 bor det 4 familier på øya, alle er benevnt forpakter, men de er trolig fortsatt husmenn. (I 1891 er alle nemlig igjen kalt husmenn.)
Elingård skiftet ofte eiere utover på annen halvdel av 1800 tallet. I 1873 kjøpte seks brødre Bjørnebye og deres slektning Ole Bredesen Opset, alle fra Solør, gården. Otto Bjørnebye var den av brødrene som slo seg ned på Elingård. Det ble startet et teglverk ved Elingårdskilen og ved Hankøsundet oppdaget man at det fantes en helsebringende svovelholdig gytje. Denne svovelholdige gytjen, som man mente kunne kurere en mengde sykdommer, var foranledningen til at Bjørnebye startet et Badehotell og Kystsanatorium på Hankø.
Byggmester Erik Olsen i Fredrikstad fikk i oppdrag, etter arkitekt Tharp-Meyers tegninger, å bygge Hankø Bad og Kystsanatorium. På Olsens tomt i Ridehusgaten i Fredrikstad ble hotellbygningene og de ca. 20 enkeltvillaene i sveitserstil gjort klare. Materialene ble kappet ferdig og vinduer og dører gjort klare.
Husmannstua på "Setra" var i den første tiden kjøkken for hotellet. På forsommeren ble alle materialer fraktet ut til Hankø på prammer og 200 mann satt i sving med å føre opp husene. Alt var ferdig til sesongen startet. Dette skulle vise at ferdighusproduksjonen ikke er så nytt som man ofte tror.
Den første sommeren var det 20 familier som "lå ved badet", de fleste av disse representerte "plankeadelen", sagbruksgrossererne i Fredrikstad. Fredrikstad Roklubb, som var den første roklubb i landet, ble stiftet 9. mai 1877. De valgte Hankøsundet som sin konkurransebane. den 5. august 1877 gikk den første konkurransen i Norge av stabelen i Hankøsundet. Det var en konkurranse mellom roere fra Christiania og Fredrikstad. I hver båt var det 4 roere pluss cox. Christianiaroerene vant.
I de følgende år ble hotellanlegget på Hankø utvidet med flere villaer. Det ble bygget kjeglebane og stall. Ridehester ble anskaffet. "Veier for hjulredskaper" ble anlagt. På hotellsletta ble det anlagt et parkanlegg, samtidig som det ble drenert og gravd brønner.
Allerede sommeren 1878 fikk badet besøk av Kongen, Oscar 2, og hans sønn kronprins Gustav 5. I den anledning ble de bygget et utkikkstårn over gravrøysa på det høyeste punkt på øya. Kongen besøkte stedet også i 1883 og 1887.
I året 1882 ble Fredrikstad Seilforening stiftet og de holdt samme år den 29. juli, den første seilas på regattabanen på Hankø. Belegget på hotellet det året var ca. 300 personer som var der minst 1 uke. I 1883 ble det egentlige kurbadehuset som lå mellom dame- og herrebadet ved Hankøsundet revet, og et nytt, "moderne" varmbadehus ble oppført på et mer sentralt sted ved sundet. Dette "varmbadet" er det som vi i dag kaller Seilerkroa.
I 1884 ble en ny hotellbygning, Hotell B, oppført vis a vi Hotell A på hotellsletta. Restaurantbygningen ble oppført samme år. I 1887 ble atter en hotellbygning oppført litt tilbaketrukket bak restaurantbygningen, kalt Hotell C. Denne bygningen var i 3 etasjer og hadde 54 senger. Til betjeningen ble det oppført det såkalte "stabburet" med verksted og lagerrom i første etasje og 10 soverom i 2 etasje. Hotellsletta ble ferdig drenert og det ble plantet i alt 1.500 trær. Vannforsyningsapparater ble anskaffet og det ble oppført gymnastikklokale med tilstøtende biljardrom og barberstue. Nordover ble det anlagt ny vei, slik at det til sammen nå var 12 km kjørevei. Brygga ble laget permanent samme året, på den originale måten at den gamle seilskuten "Amelia" ble slept på plass og fylt med stein til den sank. den fungerte som brygge til etter siste krig, da nåværende brygge ved seilerkroa ble tatt i bruk.
Badet gikk så inn i en periode uten store moderniseringer og nyanskaffelser. Året 1889 var det topp hva besøk angikk, da lå ca. 700 gjester ved badet i til sammen 11.906 liggedager.
I forbindelse med eierskiftet i 1899 ble hotellet brakt i tidsmessig stand. Nytt invetar ble anskaffet, elektriske ringeapparater i alle værelser og acetlen-gassbelysning. 50 harer ble satt ut på øya, og disse formerte seg raskt. En ny stall ble bygd og et nytt avkledningshus ble oppført i Trouville og en utvidelse av parkanlegget ble foretatt samme år.
Fra Danmark innkjøpte man 7 dådyr, 1 hjort og 6 kviger. Et fasaneri ble anlagt og 50 fasaner innkjøpt. På fastlandet ble det oppført et kapell, "Sarepta" i Vikane, slik at gjester kunne få høre Guds ord. Badet kunne i 1902 behandle 250 gjester av gangen, men disponerte 40 tjenere og arbeidsfolk, og man hadde over 150 soveværsler til rådighet.
Den første villa som ble frasolgt var Grønli i 1885. Kjøper var her grosserer J.N. Jacobsen. I alt 18 eiendommer (ikke alle med villaer på) ble frasolgt før århundreskifte. I skjøtet til disse eiendommene sto bl.a. følgende: "kjøperen og fremtidige eiere er uberettiget til og plikte å påse at ikke hans husstand, gjester eller leiere driver jakt på øen, holder katte eller hunde på tomten eller bader utenfor de av Hankøs eiere anviste badeplasser, hvor de erligger betaling for bading som andre".
Helt fram til den første verdenskrig ble denne regel fulgt. Folk badet i Trouville eller i de to "strømbadehusene" i Hankøsundet. Her betaler de 10 øre og fikk avkledningsrom og håndkle.
Når vi er inne på bading må "Mixen" i Vadbukta nevnes. Det var antagelig det første badestedet i Norge hvor kjønnene badet sammen. Her var to badehus, men ikke gjerde mellom de to kjønn.
En av villaene på Hankø bør nevnes spesielt, det er Bloksberg, som ble bygget under den første verdenskrig. Den ble omkring 1930 overtatt av daværende kronprins Olav.
I 1910 overtok Alfred Barclay Meidell hotellet. I hans tid gikk Hankø bad over til å bli et regulært sommerhotell og kurbad/sanatorievirksomheten opphørte. han solgte badet i 1919.
Utover i 1920-årene forfalt badet endel. I 1933 skulle NKS ha sin jubileumsregatta på Hankø og badet ble til den anledning pusset opp. Bygningene ble malt både utvendig og innvendig. Samme år kjøpte eieren av Elingsgård, Arnt Holm, tilbake skogen på øya til Elingård eiendommen.
Under den 2. verdenskrig slo tyskerne seg ned på Hankø. Det ble gravd kanonstillinger og skyttergraver. Piggtråd ble trukket over det hele, miner lagt ut og radaranlegg satt opp. Tyskerne brukte badets bygninger til innkvartering og sommergjestene fikk så og si ikke adgang til øya. Hotellet fikk en ganske hard medfart i denne tiden, Hotell A ble da også revet like etter krigen.
Arkeologen Erling Johansen foretok et gravstikk litt nord for hotellet i forbindelse med en undersøkelse av øya, og han fant det han lette etter, flint. Et slikt funn vitner om at mennesker har holdt til på dette stedet. Det har nok neppe vært en fast boplass, men antagelig en fangstplass. Det er ikke foretatt grundige undersøkelser av øya, slik at vi kan ikke med sikkerhet si om dette er den eneste plass fra steinalderen på øya.
Gravrøysene, vardene, som folk kalte dem i tidligere tider, ruver på høytliggende steder over hele øya. Disse røysene, 7 i tallet, er gravrøyser fra Bronsealderen (1.500-500 før Kristus). Gravrøysene har inne i midten en hellekiste, hvor den døde ble plassert. Vi fikk en endring av gravskikkene i bronsealderen. Da begynte man nemlig også å "kremere" de døde. Over disse hellekistene har man så samlet en anselig mengde rundkamp.
Hvorfor er de døde plassert her ute i havgapet? Det bodde neppe noen fast på Hankø i bronsealderen. Det er vanskelig å gi et tilfredsstillende svar på spørsmålet. Vi kan konstatere at det langs Oslofjords-kysten finnes en mengde slike gravrøyser, gjerne plassert på høye partier ut mot kysten (f.eks. på Onsøyknipen, Valhall, Sprinklet osv.). Det er rimelig å anta at det er fastboende fra landet innenfor som er gravlagt her ute og at plasseringen er symbolsk. Enten så var de så glade i sjøen (jfr. ristningene fra bronsealderen), eller de ønsket å gi den døde en vakker plass med god utsikt. Man trodde vel på et liv hinsides, noe alt utstyr i gravene (sverd, smykker, kar o.l.) vitner om.
Vi finner lite om Hankø opp gjennom middelalderen. Øya har i historisk tid hørt under herresete Elingård og mest brukt som sommerbeiteplass for dyra fra Elingård og underliggende gårder.
Flere som har skrevet om ting fra Onsøy har vært inne på at eieren på Elingård i første halvdel av 1600-årene, Jens Bjelke, antagelig hadde en dyrepark på øya. Kongen på den tiden, Christian 4, som besøkte Jens Bjelke flere ganger, har nok også vært på Hankø på jakt under sine besøk på Elingård.
I 1656 var kong Fredrik 3 og hans sønn Christian 5 (som da bare var 10 år) i Oslo. På tilbakeveien til København dro Kongen landveien til Fredrikstad, mens prinsen dro sjøveien. Her er nevnt (fra Hankø-boka) at mens de ventet på "fridsche Roerss Karle", log Jørgen Bjelke (sønn av Jens Bjelke) flåten legge "til lands på sin fars Ø, Hancke". Her drev Hans Høyhet klappjakt og nedla en hare, dessuten skjøt han en århane i flukten. Det ble forøvrig gitt "en god Tractement af. Øl, Mjød og Vin til Hans Kongelige Høyheds Fornøyelse, som lod Trompetterne blæse og med forundring hørte mange Ecoer imellem Klipperne". I 1723 er Hankø nevnt i kildene, det er nevnt at ingen bor der, men at stedet brukes som navn.
Den første kilden som viser bosetting på øya er et kart fra 1776 der 2 husmannsplasser er avmerket. 1 plass er nord på øya i apalviken og en er sør i Hankøhavna, Hankø Plads. Den første faste bosetting på øya må ha skjedd engang i de 50 årene mellom 1723 og 1776. I 1801 bodde det to familier på øya, en familie på hver plass, hver familie med 5 medlemmer. Utover på førsten av 1800 tallet har det så blitt opprettet en husmannsplass til på sletta der hotellet ligger. Denne plassen fikk navnet "Setra". I 1865 bodde det 3 familier på de 3 plassene, med et samlet folketall på 18 personer. To av husfedrene er nevnt som husmann, men trolig er nok alle husmenn under Elingård.
I 1875 bor det 4 familier på øya, alle er benevnt forpakter, men de er trolig fortsatt husmenn. (I 1891 er alle nemlig igjen kalt husmenn.)
Elingård skiftet ofte eiere utover på annen halvdel av 1800 tallet. I 1873 kjøpte seks brødre Bjørnebye og deres slektning Ole Bredesen Opset, alle fra Solør, gården. Otto Bjørnebye var den av brødrene som slo seg ned på Elingård. Det ble startet et teglverk ved Elingårdskilen og ved Hankøsundet oppdaget man at det fantes en helsebringende svovelholdig gytje. Denne svovelholdige gytjen, som man mente kunne kurere en mengde sykdommer, var foranledningen til at Bjørnebye startet et Badehotell og Kystsanatorium på Hankø.
Byggmester Erik Olsen i Fredrikstad fikk i oppdrag, etter arkitekt Tharp-Meyers tegninger, å bygge Hankø Bad og Kystsanatorium. På Olsens tomt i Ridehusgaten i Fredrikstad ble hotellbygningene og de ca. 20 enkeltvillaene i sveitserstil gjort klare. Materialene ble kappet ferdig og vinduer og dører gjort klare.
Husmannstua på "Setra" var i den første tiden kjøkken for hotellet. På forsommeren ble alle materialer fraktet ut til Hankø på prammer og 200 mann satt i sving med å føre opp husene. Alt var ferdig til sesongen startet. Dette skulle vise at ferdighusproduksjonen ikke er så nytt som man ofte tror.
Den første sommeren var det 20 familier som "lå ved badet", de fleste av disse representerte "plankeadelen", sagbruksgrossererne i Fredrikstad. Fredrikstad Roklubb, som var den første roklubb i landet, ble stiftet 9. mai 1877. De valgte Hankøsundet som sin konkurransebane. den 5. august 1877 gikk den første konkurransen i Norge av stabelen i Hankøsundet. Det var en konkurranse mellom roere fra Christiania og Fredrikstad. I hver båt var det 4 roere pluss cox. Christianiaroerene vant.
I de følgende år ble hotellanlegget på Hankø utvidet med flere villaer. Det ble bygget kjeglebane og stall. Ridehester ble anskaffet. "Veier for hjulredskaper" ble anlagt. På hotellsletta ble det anlagt et parkanlegg, samtidig som det ble drenert og gravd brønner.
Allerede sommeren 1878 fikk badet besøk av Kongen, Oscar 2, og hans sønn kronprins Gustav 5. I den anledning ble de bygget et utkikkstårn over gravrøysa på det høyeste punkt på øya. Kongen besøkte stedet også i 1883 og 1887.
I året 1882 ble Fredrikstad Seilforening stiftet og de holdt samme år den 29. juli, den første seilas på regattabanen på Hankø. Belegget på hotellet det året var ca. 300 personer som var der minst 1 uke. I 1883 ble det egentlige kurbadehuset som lå mellom dame- og herrebadet ved Hankøsundet revet, og et nytt, "moderne" varmbadehus ble oppført på et mer sentralt sted ved sundet. Dette "varmbadet" er det som vi i dag kaller Seilerkroa.
I 1884 ble en ny hotellbygning, Hotell B, oppført vis a vi Hotell A på hotellsletta. Restaurantbygningen ble oppført samme år. I 1887 ble atter en hotellbygning oppført litt tilbaketrukket bak restaurantbygningen, kalt Hotell C. Denne bygningen var i 3 etasjer og hadde 54 senger. Til betjeningen ble det oppført det såkalte "stabburet" med verksted og lagerrom i første etasje og 10 soverom i 2 etasje. Hotellsletta ble ferdig drenert og det ble plantet i alt 1.500 trær. Vannforsyningsapparater ble anskaffet og det ble oppført gymnastikklokale med tilstøtende biljardrom og barberstue. Nordover ble det anlagt ny vei, slik at det til sammen nå var 12 km kjørevei. Brygga ble laget permanent samme året, på den originale måten at den gamle seilskuten "Amelia" ble slept på plass og fylt med stein til den sank. den fungerte som brygge til etter siste krig, da nåværende brygge ved seilerkroa ble tatt i bruk.
Badet gikk så inn i en periode uten store moderniseringer og nyanskaffelser. Året 1889 var det topp hva besøk angikk, da lå ca. 700 gjester ved badet i til sammen 11.906 liggedager.
I forbindelse med eierskiftet i 1899 ble hotellet brakt i tidsmessig stand. Nytt invetar ble anskaffet, elektriske ringeapparater i alle værelser og acetlen-gassbelysning. 50 harer ble satt ut på øya, og disse formerte seg raskt. En ny stall ble bygd og et nytt avkledningshus ble oppført i Trouville og en utvidelse av parkanlegget ble foretatt samme år.
Fra Danmark innkjøpte man 7 dådyr, 1 hjort og 6 kviger. Et fasaneri ble anlagt og 50 fasaner innkjøpt. På fastlandet ble det oppført et kapell, "Sarepta" i Vikane, slik at gjester kunne få høre Guds ord. Badet kunne i 1902 behandle 250 gjester av gangen, men disponerte 40 tjenere og arbeidsfolk, og man hadde over 150 soveværsler til rådighet.
Den første villa som ble frasolgt var Grønli i 1885. Kjøper var her grosserer J.N. Jacobsen. I alt 18 eiendommer (ikke alle med villaer på) ble frasolgt før århundreskifte. I skjøtet til disse eiendommene sto bl.a. følgende: "kjøperen og fremtidige eiere er uberettiget til og plikte å påse at ikke hans husstand, gjester eller leiere driver jakt på øen, holder katte eller hunde på tomten eller bader utenfor de av Hankøs eiere anviste badeplasser, hvor de erligger betaling for bading som andre".
Helt fram til den første verdenskrig ble denne regel fulgt. Folk badet i Trouville eller i de to "strømbadehusene" i Hankøsundet. Her betaler de 10 øre og fikk avkledningsrom og håndkle.
Når vi er inne på bading må "Mixen" i Vadbukta nevnes. Det var antagelig det første badestedet i Norge hvor kjønnene badet sammen. Her var to badehus, men ikke gjerde mellom de to kjønn.
En av villaene på Hankø bør nevnes spesielt, det er Bloksberg, som ble bygget under den første verdenskrig. Den ble omkring 1930 overtatt av daværende kronprins Olav.
I 1910 overtok Alfred Barclay Meidell hotellet. I hans tid gikk Hankø bad over til å bli et regulært sommerhotell og kurbad/sanatorievirksomheten opphørte. han solgte badet i 1919.
Utover i 1920-årene forfalt badet endel. I 1933 skulle NKS ha sin jubileumsregatta på Hankø og badet ble til den anledning pusset opp. Bygningene ble malt både utvendig og innvendig. Samme år kjøpte eieren av Elingsgård, Arnt Holm, tilbake skogen på øya til Elingård eiendommen.
Under den 2. verdenskrig slo tyskerne seg ned på Hankø. Det ble gravd kanonstillinger og skyttergraver. Piggtråd ble trukket over det hele, miner lagt ut og radaranlegg satt opp. Tyskerne brukte badets bygninger til innkvartering og sommergjestene fikk så og si ikke adgang til øya. Hotellet fikk en ganske hard medfart i denne tiden, Hotell A ble da også revet like etter krigen.
